Haakon Vatten Rui er én av ti NOAH-ansatte som jobber fullt med forskning og utvikling av gjenvinningsløsninger. Her viser han frem en prototyp på en belegningsstein med innslag av flyveaske. «Dette er kult!» sier Haakon. På fritiden er han aktiv i seilmiljøet i Holmestrand og i Roundtable. Han håper NOAH og forskningsmiljøet får mulighet til å videreutvikle seg og bidra til sirkulær aktivitet i årene som kommer.

Gjenvinning for fremtiden

ANNONSØRINNHOLD

Visste du at ett av Europas fremste kompetansemiljøer på ufarliggjøring og gjenvinning av industriavfall finnes i Holmestrand? Og at ti personer jobber full tid med å utvikle nye gjenvinningsløsninger?

Det er full aktivitet i NOAHs Testsenter ute på Langøya. Blant maskiner, reagensrør og kolber med ulike typer asker fra varmegjenvinning, jobber Thomas Marcussen, Haakon Vatten Rui, Marie Gjestrum og kollegene deres med å teste og utvikle nye produkter fra det vi inntil nylig har sett på som et avfall.

Thomas og Haakon viser frem ett av prosjektene.

–I det siste har vi jobbet mye med å lage sementklosser av asken. Vi blander inn ulike mengder flyveaske i sementen, tørker den og utsetter den for press. Alt logges og inngår i et større forskningsprosjekt. Resultatene så langt er lovende, forteller Thomas Marcussen.

I løpet av vinteren skal de legge ut belegningsstein med innslag av flyveaske på et område på Langøya. Det knytter seg spenning til hvor mye steinen vil tåle av belastning fra kjøretøy og aktivitet, og om den på sikt kan blir et kommersielt produkt.

–Vi er helt sikre på at vi teknisk klarer å gjenvinne en god del av flyveasken. Spørsmålene går mer på om vi klarer å få lønnsomhet i dem og om rammevilkårene fra politikere og myndighetene gir oss lang nok horisont for å komme i mål med lange og kompliserte utviklingsløp, sier leder for forretningsutvikling og bærekraft i NOAH Terje Landsgård.

Han forteller at forsknings- og utviklingsteamet jobber etter flere spor.

–Teknisk har vi vist at vi kan ta ut tre typer rene salter fra flyveasken – salter det er etterspørsel etter i industriell produksjon. Videre har vi som nevnt stor tro på å kunne bruke flyveaske som innsatsmiddel i sement og betong. I tillegg ser vi på teknologi for å lage ren gips fra svovelsyre og også for å gjenbruke CO2-en i røykgass, såkalt carbon capture and Utilization. Vi har gode samarbeidspartnere både i akademia og i industrien og stor optimisme, forteller Landsgård.

Bærekraftsjefen er også tydelig på at det å utvikle ny gjenvinningsteknologi krever lang horisont og langsiktighet i driften på Langøya.

–Alle disse teknologiene er avhengig av et avvanningsanlegg. Med et slikt anlegg og langsiktighet i driften kan vi imidlertid få til utrolig mye i Holmestrand fremover. Vi ønsker å bidra til å sette byen vår på kartet som en fremtidsrettet gjenvinningsby. Aktiviteten vår tiltrekker seg høyt kvalifiserte arbeidstakere til kommunen og vi bestiller varer og tjenester for 300 millioner kroner i året og handler med 250 lokale bedrifter, sier Landsgård.